One week has passed...

Naa har det altsaa gaat en uke siden jeg for forste gang satte mine ben paa sorafrikansk jord. Det har vaert den desidert lengste uken i mitt liv, men jommen har den gaatt fort..! Jeg har opplevd saa utrolig mye nytt at jenta som graat smaabitre taarer paa Vaernes etter at hun praktisk talt hadde beordret familien sin til aa stikke for hun gikk paa flyet, virker fjern og fremmed. But hey, don't get me wrong, I'm still good(?), old! Det har vaert saa travelt og hektisk at jeg knapt nok har hatt tid til aa tenke paa aa blogge, og eposter til mine naermeste har blitt prioritert naar jeg har hatt ledige oyeblikk til data.
Etter aa ha overlevd de forste to dagene her nede, er jeg virkelig tilboyelig til aa tro at ALT er mulig. Tror ikke jeg skal utdype den delen noe saerlig, men det kan vel nevnes at isolasjon fra omverden grunnet ikke-eksisterende nettverk, manglende telefonnummer/epostadresser og meget slingrende internettilgang har noen ord med i spillet. Naa er jeg en sorafrikansk telefon rikere, og svaert lykkelig. I tilfellet du lurer, saa var det en meget daarlig og ironisk spok...Foler iallefall at jeg er godt i gang med aaret, faat tak i nodvendige skoleboker og skoleuniform, gjort meg kjent med omraadet, har startet mange nye vennskap og i det hele tatt over den verste kneika. For starters, saa er klassen min superduper(skjont INGENTING kan overgaa kommende klasse 2 STA ved Orkdal Vidaregaaende Skole). Jentene er jevnt over lik jenter flest, aktive med sport, musikk,skole og fritid. Hockey og netball er veldig populaert, samt athletics, tennis og swimming. Selv starter jeg paa athleticslaget paa mandag som langdistanseloper. Wuiii! Jeg har ogsaa rukket aa bli medlem av ensamble og koret. Skal provesynge for kammerkoret i kommende uke, tvitvi! Maa logge av naa, lights out paa internatet!